Hva er hi-fi? Enkelt forklart
Hi-Fi er et begrep fra lydverdenen. I dette praktiske tipset forklarer vi hva det betyr, hvilke krav det stiller til lydgjengivelse og hvordan betydningen av hi-fi har endret seg i språkbruk.
Hva er hi-fi?
Hi-Fi er først og fremst knyttet til størrelsene på akustikk og elektrisk eller kommunikasjonsteknologi:
- Hi-Fi står for "høy tro", dvs. "høy nøyaktighet" eller troskap.
- Dette er en kvalitetsstandard for enheter for opptak, overføring og avspilling av lyd.
- I Europa siden 1960-tallet har standarder fastsatt hvilke lydparametere som kan avvike fra det originale lydsignalet, og i hvilken grad hvis de vil bli betraktet som hi-fi.
- I samsvar med teknologien på den tiden ble DIN 45500 opprettet på 1990-tallet, noe som stilte visse krav til lydstudioutstyr, nemlig FM-tunere, båndopptakere, mikrofoner, forsterkere, høyttalere og radiomottakere.
- Allerede før 1990-tallet ble disse minimumskravene lett oppnådd selv med billige enheter. Slik ble DIN EN 61305 opprettet i 1996, som nå bare spesifiserer målemetoder og komparative verdier som kan brukes til å sammenligne egenskapene og kvalitetsforskjellene til lydutstyr.
- Kvalitetskravene gjelder for eksempel båndbredde, dynamikk, frekvensrespons og kanalseparasjon.
- Internasjonalt og også i tysk språk, brukes uttrykket Hi-Fi for alle enheter som gjengir størstedelen av det hørbare frekvensområdet med høy nøyaktighet, lite støy og andre gjenstander.
Hva skiller hi-fi?
Høyt tro var alle som oppfylte følgende krav. Nøyaktige krav varierer mellom teknologier som båndopptakere, FM-sendere, mikrofoner og høyttalere:
- Båndbredden skal variere fra rundt 40 Hz til 12, 5 kHz for å representere flertallet av frekvensene som er hørbare for mennesker.
- Mye av dette frekvensområdet bør ha en dynamisk nøyaktighet på minst ± 1, 5 dB. Så intet frekvensområde blir overvektet.
- Distorsjonsfaktoren, dvs. ikke-lineær forvrengning, bør være under 2%. Alle som fremdeles kjenner skjellakkplater, er kjent med den tøffe lyden som en forvrengningsfaktor på 10% og mer gir.
- Kalenderseparasjon bør i stor grad være 26 dB og mer for FM-overføring, og minst 15 dB for poster. På 1960-tallet var det fremdeles en stor utfordring. Selv dagens platespillere har ofte bare en kanalseparasjon på 25 til 30 dB.
- Signal-til-støy-forholdet skal være minst 46 dB. Signal-til-støy-forholdet til dagens high-end-enheter er omtrent en million ganger bedre og ligner mer på 110 dB. Men selv en elektronmikrofon på 1 euro i mobiltelefonen din har et signal-til-støy-forhold på over 80 dB.
- Naturligvis er oppfatningsparametere viktigere enn fysiske mengder. Dette er grunnen til at det nå er psykoakustiske parametere og metoder for å sammenligne lydkvaliteten til romlige lydsystemer eller kompresjonsalgoritmer. Dette inkluderer for eksempel hvor lyst, grovt og skarpt et signal høres, hvor nøyaktig en lydkilde kan være lokalisert, hvor stor den høres ut, hvor mye surroundlyden omslutter, og om kamfiltereffekter eller artefakter er hørbare.
I ytterligere praktiske tips på nettet fra CHIP sammenligner vi lydkvaliteten på CD og plate, viser deg de optimale parametrene for din effektforsterker og forklarer hvordan du setter opp surroundhøyttalerne riktig.