Atomavtale med Iran: all viktig informasjon om atomprogrammet forklares på enkle ord
Atomavtalen med Iran ble nylig kansellert av Donald Trump. Denne artikkelen forteller deg hva den sier og hvilke konsekvenser som kan forventes etter de aktuelle hendelsene.
Innholdet i atomavtalen med Iran
Atomavtalen mellom USA og Iran er et hett tema igjen i media. Hoveddelen av avtalen er at Iran reduserer atomprogrammet sitt massivt. Til gjengjeld forpliktet avtalepartnerne Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Russland, USA og Kina samt EU seg til å innstille alle økonomiske sanksjoner mot landet.
- Irans atomprogram ble designet for i økende grad å forsyne landet med strøm fra kjernekraft. Spesielt USA har imidlertid gjentatte ganger blitt mistenkt for å bruke det berikede uranet for å forsøke å bygge atombomber.
- I 2004 hevdet utvikleren av det pakistanske atomvåpenprogrammet å ha solgt planer til den iranske regjeringen. Dette benekter imidlertid fortsatt at den ønsker å bygge atomvåpen.
- Da Den islamske republikk i 2010 kunngjorde at den ønsket å berike sitt uran til 20%, fulgte en rekke sanksjoner fra Vesten. For å bygge en atombombe er et uran beriket til 85% nødvendig. For å forhindre Iran i å videreutvikle spaltbart materiale, innførte USA og deretter EU økonomiske embargoer, som rammet landets oljeindustri spesielt hardt.
- Med 2015-avtalen var disse sanksjonene historie - frem til nå.
Hvorfor kansellerte Donald Trump atomavtalen?
USAs president Donald Trump har kunngjort sine planer mange ganger i det siste. Han ønsket egentlig ikke denne avtalen, som forgjengeren Obama signerte.
- Hans største kritikk er at avtalen er midlertidig. Etter noen år fra kontraktens slutt kunne Iran gjøre det de ville uansett. Det er ikke en langsiktig løsning.
- Han tviler også på effekten av avtalen på den iranske regjeringens utenrikspolitikk. Disse ønsker å etablere staten som den sterkeste regionale makten i Midt-Østen. De vestlige sanksjonene oppfyller ikke disse ambisjonene.
- Bygging av andre farlige våpen er heller ikke diskutert. Ballistiske rakett- og bombeutviklingsprogrammer påvirkes ikke av atomavtaler.
- 8. mai kunngjorde Trump derfor at han ville avslutte avtalen helt. Sanksjonene bør utføres på nytt om noen måneder. De delene av atomavtalen som rammet de andre avtalepartene forblir på plass.
Krig eller fred - denne utviklingen kan nå forventes
Den generelle situasjonen i Midt-Østen har vært veldig anspent i årevis. Nå er den første tingen å gjøre å vente på reaksjonene fra den iranske regjeringen. President Rohani svarte veldig pragmatisk på avslutningen av avtalen. Han ønsket å sjekke fortsettelsen av avtalen.
- Andre stemmer fra iransk innenrikspolitikk slår ganske forskjellige toner her. Noen hardlinere ønsker nå å komme seg ut av kontrakten med de andre partnerne og starte uranberikelse igjen.
- Den verste utviklingen å frykte er at Iran også vil trekke seg fra den nukleare ikke-spredningstraktaten. Denne traktaten, undertegnet av 191 stater, forbyr bygging eller erverv av atomvåpen.
- Målet for et slikt atomangrep vil antagelig være Israels valgte arkenemi. Siden grunnleggelsen av Israel 14. mai 1948 har Iran forpliktet seg til å motsette seg den jødiske staten. Årsaken til dette er "umenneskelig folkemord" på palestinere i hjemlandet.
